Historien om uret under HurtigrutenEventyr ble reklame og markedsføring

Siden jeg var liten har jeg likt gode historier. Det begynte med at min mor, far og besteforeldre fortalte eventyr. De fortalte meg også hva tingene rundt meg var. Hvor det kom fra og hva det betydde. Da jeg hadde lært meg å lese fikk jeg bøker, eventyrbøker og historiebøker. Av min mor fikk jeg 10 kroner for å lese Per Gynt og Shakespears samlede verker. En periode leste jeg tre til fire bøker i uken. Det gjorde jeg inntil jeg var 16 år. Da begynte jeg å arbeide i et reklamebyrå og startet på kveldskole. Jeg utdannet meg innen markedsføring, reklame og økonomi. Det fortsatte jeg med de neste 18 årene ved siden av jobben.  I denne perioden leste  jeg alt jeg kom over av reklame jeg likte. Jeg så på annonser døgnet rundt, og skjønte fort at det var de reklamene som fortalte meg en historie som ble hengende. Kunsten var altså å fortelle historier!

Skal du bygge merkevare eller merkekjennskap må du ha noe å fortelle.

Hva er din historie?

Da jeg var 9 år, fikk jeg et armbåndsur av mine foreldre. Et Omega-ur. Det hadde et mekanisk urverk, skulle trekkes en gang i døgnet og gikk ikke helt presist. Det var i 1960, i industrisamfunnets siste fase. Mitt neste ur kjøpte jeg noen år etter. Det var et elektronisk ur med quarts-teknologi. Det var presist, og kostet mindre enn det første.

I 1970 begynte jeg å arbeide i reklamebransjen. Etter noen år i denne bransjen fikk vi Casio som kunde. Jeg og en kollega, som begge arbeidet med Casio-reklame, fikk hvert vårt ur et halvt år før det skulle lanseres. Grunnen til at Casio ville vente med lanseringen, var at de hadde brukt opp reklamebudsjettet. De hadde bare 3600 kroner igjen på budsjettet, ble vi fortalt.  Casio-urene vi fikk var fantastisk. Ikke bare spilte det 12 sanger og kunne programmeres med bursdagssanger, brudevalser og andre låter. Det var også vanntett!

Vi tenkte at om folk fikk vite alt det vi visste om dette fabelaktige uret, gjennom en god historie som fortalte det, trengte vi ikke noe stort reklamebudsjett. Vitsen er jo ikke store budsjetter og mange annonser, men å lage noe som folk husker og får dem til å etterspørre produktet. Dette var et ur av det nye informasjonssamfunnet. ☺ Det inspirerte oss.

Vi klekket ut en historie som var så god at pressen ville spise den rått –  mente vi. Deretter ringte vi til Casio og spurte om vi kunne få bruke de 3600 kronene og lage en lanseringskampanje. Kunden lo og sa at det var umulig å lage en Norgeslansering med 3600 kroner. Da vi fortalte Casio hva vi skulle bruke pengene til, ble reklamesjefen, som det het den gang, nærmest stum. “Sett i gang”, sa han.

Hva skjedde? Holdt uret tett?

De første 200 kronene betalte vi til en smed som holdt til ved Korskirken.. Smeden festet uret til en metallplate ved å sveise et stykke metall over reimen på begge sider av selve urverket. Deretter leide vi en dykker fra marinen for kr 800,-

Så ringte vi rundt og inviterte trykt presse, radio og TV til Bryggen i Bergen. Alle stilte. Vi fortalte at vi hadde fått lov av Hurtigruten å sveise et vanntett Casio-ur fast under hurtigruten ”Kong Olav”. Dykkeren hoppet ut i havnebassenget og var borte i ca 10 minutter, før han kom tilbake. Pressen fotograferte. Historien ble fortalt både i aviser, radio og på TV i dagene som fulgte.

Historien om uret under Hurtigruten

Da ”Kong Olav” kom tilbake etter ca 14 dager, inviterte vi pressen nok en gang. Dykkeren hoppet i byfjorden og etter 15 minutter, kom han til overflaten med uret. Dette betalte vi også 800 kroner for. Casio-uret hadde sinket med 30 sekunder. Aviser, radio og TV fortalte historien og vi fikk penger til annonser, plakater og sjokkselgere. Denne gangen brukte de også et bilde av den ekte kongen når de fortalte historien. Casio hadde fått en fantastisk Norges-lansering. Byrået vi var ansatt i, fikk et honorar på kroner 1800,- for historien, og et reklamebudsjett på 2,5 millioner til oppfølging.

Denne historien er fra 70-tallet, men hva om vi hadde gjort noe slikt i 2012. I dag ville vi tatt i bruk Facebook, Twitter , YouTube, TV-reklame og andre trafikkerte medier. Budskapet ville nådd hele verden.

Dersom du skal ut og kjøpe armbåndsur i morgen, handler det ikke lenger om funksjon. I dag er alle ur presise. Det handler om hvilken historie du forteller om deg selv når du bærer det. Og som markedsfører, hvilken historie du forteller til forbrukerne.

Produsenter av ur, kaffemaskiner, joggesko, fritidsutstyr, biler, motorsykler, kjøkkenutstyr, møbler, supper og vann på flasker er i dag klar over at uten appell og attraktivitet, selger ikke produktene. Det samme gjelder tjenester som bankprodukter, forsikring og meglertjenester.

OK, hvis du liker historien om å bygge merkevare ved å fortelle historier: Blir de to neste spørsmålene: Hva er en god historie, og har bedriften din en historie å fortelle? Vi tror det, og vi hjelper deg gjerne å fortelle den. Utfordringen din blir så å omsette teori til praksis.

PS! Historien slutter ikke helt her

På midten av 90-tallet, ble jeg forespurt om jeg kunne holde et dagseminar for lærerne på en frilynt folkehøyskole. Jobben ble honorert med kr 12 000,- som var en relativt god betaling for et dagseminar den gang. På seminaret fortalte jeg historien om Casio-uret under Hurtigruten. Da seminaret var ferdig kom rektor bort til meg og fortalte at Odd Børretzen hadde skrevet en sang om uret under Hurtigruten. Da jeg kom hjem begynte jeg å lete etter denne sangen, men det nærmeste jeg kom var Børretzens sang Måkene. Så gikk historien i glemmeboken, men dukket opp igjen på onsdag i forrige uke da jeg satt og jobbet med kollegene mine i Left Brain Marketing, Are og Guro. Are spurte meg om jeg kunne skrive noen bloggartikler om merkevarebygging ved hjelp av ”Tell a Story”-konseptet. Jeg ringte derfor Odd Børretzen og spurte om det var riktig at han hadde skrevet en sang om uret under hurtigruten.

Historien om uret under HurtigrutenDet hadde han 🙂
Den heter ”Fortere” ☺

Hør den her

[hs_action id=”5033″]

Share This