Jeg ble kraftig påvirket som 4-åring, og tror det var musikken som gjorde at jeg endte opp i reklame-bransjen

Musikk og historie skaper merkevarer og minner

Jeg har alltid vært opptatt av musikk, og hørte helt sikkert på radio og grammofonplater også før jeg fylte 4 år. Den aller første platen jeg husker jeg hørte, var det min mormor som spilte til meg. Året var 1956. Jeg var hele 4 år og platen hun spilte het ”True Love”.

Speedy Gonzalez med Manolo Munos

 

Den var med Bing Crosby og Grace Kelly. For meg må derfor 4 års alderen og 1956 ha vært et musikalsk vendepunkt. Og det var det jo for de fleste andre også. Det var da det hele begynte. Huset vi bodde i var fullt av musikk. Likeledes menneskene som bodde der. Tre andre låter som påvirket meg de to første årene jeg ble musikken bevisst var Speedy Gonzales med Manolo Munos –

og to Tommy Steele låter ”Take me back baby” og ”Singing the Blues”

Den sist nevnte må også ha påvirket The Quarry Men Skiffle Gruop

som etter jeg har hørt hadde den på repertoaret. The Quarry Men er som de fleste av oss vet utgangspunket for det som ble The Beatles.

Her kan du høre Paul McCartney synge Tommy Steele’s ”Singing The Blues”.

Når jeg husker dette fra jeg var liten skyldes nok dette historiene som familiemedlemmene mine fortalte meg samtidig som vi spilte dem på grammofonen. Når det gjelder ”True Love” er det flere ting som gjør at jeg husker den. Som de fleste 4 åringer begynte også jeg å observere verden rundt meg og tenkte over de tingene jeg så og hørte. Jeg spurte om alt. Jeg bodde på Fjøsanger der kongen hadde slottet sitt i Bergen. Min Mormor fortalte meg at Grace Kelly som sang nå var blitt en prinsesse. ”Kongen som hadde hørt henne synge, reiste og hentet henne i Amerika”, fortalte hun.

Hun fortalte meg også at AmERIKa hadde de samme bokstavene som som jeg hadde i navnet mitt. Hun sa at jeg også var konge, ettersom jeg var midt i amERIKa og at ERIK betydde ”alltid mektig høvding”. Så fortalte hun meg om indianere og indianerhøvdinger og at de som var høvdinger var konger. Sikkert derfor jeg er royalist ☺ Dette er altså historien rundt den første platen jeg hørte.

Når det gjelder de neste låtene har det med min mor sin søster å gjøre. Hun var 17 år og passet meg og min bror når foreldrene våre var i besøk eller på dans. Hun fortalte at refrenget på Speedy Gonzalez ble sunget av en mus. En slik jeg hadde sett i kjelleren. Hun fortalte også at Tommy Steele var filmstjerne og England sin Elvis. Og at Elvis hadde bursdag dagen etter meg, men at jeg var mye skjønnere.

Hun fortalte videre at England var det samme landet som morfaren min reiste til to ganger i uken. Og at det var der han hadde kjøpt kongestolen som var i spisestuen og at morfar også var konge, ettersom han hadde bursdag samme dag som meg.

 

En digresjon

Den nye bloggen vår heter Rock´n Roll Marketing, og hva i all verden har historiene jeg forteller med Marketing å gjøre? Jo dette har med påvirkning og merkevarebygging å gjøre. Som 4-åring tror du selvfølgelig på alt de voksne forteller deg, om det er sant eller ikke. Og som praktisk utførende reklamekreatør ser jeg i dag at det er historiene jeg ble forført av som gjør at jeg husker fra jeg var 4 år. Det ble minner for livet. For meg ble disse artistene merkevarer, og merkevarer skaper man jo som kjent med historiefortelling. Selvfølgelig fikk jeg også høre eventyrene til Asbjørnsen og Moe og H.C. Andersen, men de fleste eventyrene som blir fortalt i min familie blir diktet der og da. De som forteller de beste historiene vinner markedskrigen.

Litt av det som er viktig å tenke på når du forteller historier kan du lese mer om HER

I ettertid har jeg tenkt at låten Tommy Steele-låten Rock With The Caveman kanske er inspirasjonen til The Quarry Men. Men det tror jeg lar bli med en tanke.

 

På flyttefot

Da vi flyttet fra dette huset fikk jeg og Trond med oss instrumenter. En Höfner
gitar som lignet på gitaren til Tommy Steele og en fløyte med piano på. I det nye huset fikk vi en nabo som hadde en Gibson Les Paul gitar og en søster.

Søsteren ble sangerinne og var på turne med Jens Book Jensen som skrev to melodier til henne. ”Ulrikens topp” og ”Bare en dårlig kopi”. Hun het Magnhild Losnegård men fikk stjernenavnet Hilde Karin. Det var ”merkevaren” Hilde Karin som ble markedsført. Jeg og min bror kan fortsatt utenat sangene hennes som kom på plate. Den berømte nabopikens bror spilte Apache.

i en Shadows-gruppe og de øvde i vaskekjelleren til noen av naboenes største fortvilelse. Men de låste døren og ingen kunne stoppe dem ettersom sikringsboksen var på samme rommet fortalte min far.

 

Dette ga meg ny inspirasjon

Allerede i 1960 fikk vi TV

Allerede i 1960 fikk vi TV. Mener at de siste prøvesendingene var ferdig i 1959 og at det den gang var mulig å ringe til NRK om man hadde telefon og TV og be dem sende en film. Det var en skipsreder som alltid gjorde det når han hadde besøk.

Husker ikke så mye fra de første årene utenom Arne Bendiksen og The Monn Keys med den siste “Den siste mohikaner”

og et TV Show med de verdenskjente artistene Chet Atkins, Jim Reeves og Bobby Bare.

Min bror og jeg lå som vanlig under stuebordet og så på TV. Når vi vokste til, satt vi på gulvet, noe vi fortsatt gjør. Vi liker også i dag bedre å sitte på gulvet enn i stoler.

Jeg tror dette var en desemberkveld. Vi satt som sagt på gulvet, og året var 1963. Beatles, Elvis og Shadows hørte vi flere ganger i uken på Radio Caroline og Radio Luxemburg. Denne kvelden var det altså TV Show med ”merkevarene” Chet Atkins, Jim Reeves og Bobby Bare. Noen dager etter var min bror og jeg med min mor til byen.

Vi skulle få hver vår plate. Vi ankom det ærverdige Musikk Magasinet med den flotte logen med siluetten av en spansk gitarist som lignet på platecoveret til Speedy Gonzales, og en eier som het Roll – som i Rock ’n’ Roll.

Det var altså platecoveret til Speedy Gonzalez som gjorde at Musikkmagasinets logo ble et minne for livet. Og platebutikken i tenårene. Trist at de skiftet logoen. Logo betyr som kjent Gud.

 

Big Chiefs

Big ChiefsSå langt i livet var det altså bare Konger, Indianerhøvdinger, Apache, Mohikanere, Speedy Gonzales og Tommy Steele som hadde påvirket meg. Mitt store ønske var nå og bli en Shadows-gitarist. Apache hadde jeg, mener å huske at platen var gul.

Gitar hadde jeg også. Nå ville jeg ha Guitar Boogie med Chet Atkins. Trond ville ha She Loves You med The Beatles. Vi lot oss påvirke og har siden den dagen har begge vært ihuga Beatles fans.

Drømmen om å påvirke verden som Shadowsgitarist forsvant. Jeg var ikke flink nok å øve, så jeg fikk aldri påvirke verden med mitt eminente gitarspill. Valgte sannsynligvis derfor allerede som 16 åring reklamefaget slik at jeg kunne påvirke med historier gjennom annonser, bilder og ord. Reklamefaget er jo litt som musikk. Jobben vår er å fortelle historier.

 

Historier og musikk skaper merkevarer og minner.

KISS Keep It short and simple

Reklamebyråer har mange artige regler. En av dem er KISS, som kort sagt betyr ”Keep it short and simple”. De som skal være morsomme sier at det betyr ”Keep it stupid, simple”. Da smiler vi bare overbærende 🙂 Hva har du å fortelle om KISS Dag Inge?

 

Neste fredags blogger er Dag Inge Fjeld.

Dag Inge "Ace" FjeldDag Inge Fjeld jobber som rådgiver overfor bedrifter og organisasjoner som trenger mer treffsikker kommunikasjon og bedre merkevarestrategier. Fjeld er partner i firmaet BTF Innsikt. Utgangspunktet for rådgivningen er segmenteringsmodellen Sosioraster som Fjeld var med å utvikle i 2001. Tidligere har han arbeidet i reklamebyråene Bates og JWT, samt mediebyrået PHD. Fjeld er utdannet fra Handelshøyskolen BI og har ansvar for kurset Reklame og Visuell kommunikasjon ved Markedshøyskolen.

Som rådgiver, foredragsholder og foreleser henter Fjeld kontinuerlig inspirasjon fra rockens store strateger. Det vil hans bidrag bære preg av…

[hs_action id=”6364″]

[hs_action id=”6291″]

Share This