Avantgarde-kunstneren og forretningskvinnen som reddet Beatles fra stagnasjon, kollaps og undergang.

Legg Paul McCartneys ballade ”The Long and Winding Road” på platespilleren.

Lukk øynene. Slapp av i hele kroppen. Lytt til den sakrale melodien. Hør det sterke budskapet. Tenk tilbake til 1970 da Beatles ble oppløst, og se for deg Yoko Ono som stakk kjepper i julene til verdens beste band.

Yoko Ono

Faen ta henne. Helvetes kjærring. Det var Yoko Onos skyld. Hun satte fyr på Edens have. Hun forgiftet prinsen. Hun plasserte rumpen sin over det mest elskelige bandet i verdenshistorien, og lot det stå til. Møkkakjærring. Gud hvor jeg hatet Yoko Ono i 1970.

 

Hva faen så John Lennon i denne japanske heksen?

78c954e3a1c2576ddfb21b4eb6067215Helt siden jeg så den sorthårete heksen som opptrådte i hvite gummisko i filmen ”Let It Be”, har jeg hatet henne. Alle vet jo at det var hennes skyld at Beatles ble oppløst. Hun stjal John fra oss. Hun raserte barndommen og ungdommen vår. Hva faen så John Lennon i denne japanske heksen? Det skulle ikke forundre meg om foreldrene hennes var med på å bombe Pearl Harbor.

Attende februar i år fylte heksen 80 år. Den kjensgjerningen er komplett ubegripelig. Ekte hekser har ikke alder. De bare er. Evig. Hvorfor virker hun ikke eldre i dag enn den gangen? Hun var 33 år da hun forførte den sårbare 26-årige John Lennon. For det var sånn det var. Yoko må ha skrytt hemningsløst av at hun tilhørte det avantgardistiske kunstmiljøet i New York. Slik sett må hun ha besnæret John Lennon. Hun fortalte ham sikkert at han ville finne mer kreativ inspirasjon hos henne enn hos Paul, George og Ringo.

 

Endte opp som en av verdenshistoriens sterkeste bitch-merkevarer

For det kan jo umulig være slik at Beatles var begynt å bli kjede hverandre. Eller?

La oss se litt nærmere på det: Yokos mange feider med Paul om forvaltningen av Lennon/McCartney-skatten, og utgivelser av senere Lennon/McCartney-verker har utvilsomt forsterket hekseimaget hennes fra 1970-tallet. Derfor endte hun opp som selve prygelknaben for alle spekulasjonene som har oppstått om oppløsningen av The Beatles. Slik sett har hun endt opp som en av verdenshistoriens sterkeste bitch-merkevarer. Fiendskapet mellom John og Paul, alle rettsakene, Johns mange ubegripelige musikalske krumspring og eksperimenter på 70-tallet og ikke minst hans narkotikamisbruk. Hun fikk skylden for alt til tross for at hun viet år av sitt liv på å tøyle Johns selvdestruktive sjeleliv. Det burde hun fått ros for, men fikk det aldri. I stedet fikk hetsen mot henne en rasistisk vinkling: Hun representerte det beseirete Japan som holdt med Hitler.

Steve jobs sitat

Da Paul McCartney i april 1970 meddelte at han ikke orket å stå modell til et gruppebilde med The Beatles som inkluderte Yoko Ono, var det definitivt slutt på historiens største og mest betydningsfulle band.

 

Yoko spradet rundt i studio som om hun var i sin egen stue

The Beatles var (og er fremdeles) verdens beste band, men også verdens største myte. Og som alle gode myter, er myten om Beatles ikke helt sann. Den er for klaustrofobisk. Vi ser det igjen i Let It Be-filmen, i den galgenhumoristiske stemningen. Vi ser det under innspillingen av The White Album, en LP som i virkeligheten var tre eller fire LPer all den stund de fire Beatles-medlemmene spilte inn sine egne sanger nærmest hver for seg. Gruppebildet var fragmentert, og sårbarheten i samholdet ble understreket ved at John Lennon brøt det offisielle husreglementet da han inviterte Yoko Ono med på innspillingene i Abbey Road. Og Yoko selv spradet rundt i studio som om hun var i sin egen stue. Allerede fra dag én i Abbey Road inviterte hun seg selv med på idéutvikling av sangen ”Revolution”. Det må ha vært utrolig irriterende for de andre å ha denne ”musikalske novisen” hengende rundt seg mens de jobbet kreativt.

tumblr_m6qypgTQrQ1rtfsbdo1_500John Lennon var på sin side glad for å ha henne der. Endelig hadde han fått en beundrende medspiller i en tid hvor Paul McCartney mer og mer overtok styringen under innspillingene. På denne tiden (sommeren 1967) var Lennon både rotløs, motløs og rastløs, og disse følelsene ble forsterket da hans mentor og platoniske elsker, Beatles-manager Brain Epstein plutselig døde av en overdose. Rett før det skjedde hadde Stg. Pepper i høy grad vært Paul McCartneys ”ego-tripp”, selv om John kanskje oppfattet seg selv som mer synkronisert med tidens trender enn Paul. Mon det, forresten!

 

Ja, selvfølgelig! John Lennon ble annektert av Yoko Ono ved første blikk

Det var PAUL som var avantgarde, det var han som støttet Peter Asher med London-galleriet The Indica hvor John møtte Yoko Ono for første gang mandag 7. November 1966. John Lennon var høy på syre da han ankom, og observatører påstår den dag i dag at Yoko annekterte ham ved første blikk. I hvertfall hadde hun ikke noe ry på seg for å være tilbakeholdende når det gjaldt selvpromotering. Hun var oppvokst i en aristokratisk familie, og var vant til å få akkurat den og det hun ville ha, som bl.a. komponisten John Cage. Som Andy Warhol engang sa: ”Den lille japaner var alltid der det foregikk noe spennende”.

Da John Lennon forlot galleriet fikk han en lapp av Yoko Ono hvor det stod ”Ja, selvfølgelig”. For John var møtet med Yoko en slags sinnets utlufting. Yoko ble hans mor, elskerinne, madonna og kompanjong. Fra dette historiske øyeblikk ble Beatles satt i et nytt relieff. Det samme ble hans ekteskap med Cynthia. Hun hadde, akkurat som Ringos kone, Maureen og Georges fotomodellvakre Patti, i høy grad konsentrert seg om å være pen, fotogen og husmor mens guttene fikk holde på som de ville, også med andre kvinner.

 

Det var slett ikke Yoko som var skyld i Beatles’ oppløsning

Med Yoko var det annerledes, og det var helt nytt for John. Hun hadde bein i nesen, og var så langt fra et engangsnummer som det gikk an å komme. Dessuten nektet hun å lage urte-te til Beatles-gutta når de jobbet i studio. Det fikk de gjøre selv. Tvert om trakk hun John mer og mer inn i en radikal og rabiat retning, en retning som var uforenelig med Pauls meget medie- og markedsbevisste måte å forvalte sine talenter på.

Det var slett ikke Yoko som var skyld i Beatles’ oppløsning. Hun tok høyst møydommen på dem ved å få deres intellektuelle leder, John Lennon, til å innse at berømmelse er et fengsel så lenge man lar publikum ha nøkkelen. Tvert om var det Yoko Ono som slapp dem ut av fengselet til et liv frihet. Slik sett var hun med på å gjøre Beatles til et stadig nålevende fortid.

 

John og Yokos musikalske ekvivalenter til prins Henriks hjemmevideo

breakupVed inngangen til 70-årene var Beatles-imperiet i økonomisk krise. De glade hippie-dagene i plateselskapet Apple meldte seg i form av underskudd og ubetalte regninger. Paul ville ha sin advokat-svigerfar inn selskapet som Controller. De tre andre ville ha den amerikanske revisoren Allen Klein. Han ryddet opp, men gjorde seg også rik på Beatles bekostning, men da hadde John for lengst skrevet seg ut av Beatles med Yoko Onos hjelp. Etter å ha eksponert seg i en serie ”bed-ins for peace” på diverse Hilton-hoteller, utga John og Yoko musikalske ekvivalenter til prins Henriks hjemmevideo, forkledd som avantgarde og kalt 1984-music. Alle mine venner som var gamle Beatles-fans klødde seg i hodet. Vi skjønte ingenting, og det gjorde ingen andre heller. Og hvorfor bruke 2 000 pund på en hotellsuite i protest mot sulten i Biafra når man for samme pengebeløp kan brødfø en sulten ”negerlandsby” (som man den gang sa, helt uten rasistiske baktanker). John svarte at han og Yokos ”bed-ins for Peace” var en slags research for å forhindre et nytt Biafra (?).

 

Yoko One takes care of business

Men innimellom kom det sanger. Da John lanserte sitt soloalbum i 1970 kunne man høre hva Yoko Ono kunne bidra med. LPen var et slags musikalsk primalskrik. Enda en gang klødde vi oss i hodet og lurte på hvordan vi skulle tolke skriket.

I 1975 gikk John Lennon frivillig i hi i parets leilighet i Dakota-bygningen. Der oppfostret han deres nyfødte sønn, Sean, images-1 kjempet mot sitt narkotikaforbruk og bakte surdeigsbrød mens Yoko Ono tok seg av businessen. Yoko var en særdeles effektiv businissdame. Hun kjøpte gårdsbruk, investerte i meieridrift og nådde avisenes forsider da en av hennes avlsdyr satte ny salgsrekord på 265 000 dollar. Hun kjøpte også en rekke eiendommer med en forretningsteft som var rene ritualmordet på den antimaterialiske holdningen hun og John hadde flørtet med like etter Beatles-tiden.

Etter mordet på John har hun spilt rollen som den verdige enke, og hun bestyrer John Lennons bo, sanger og ettermæle med en stor nidkjærhet. Kanskje var Yoko den eneste som betraktet John som noe mer enn en 1/4 av Beatles.

 

CD5300386~Death-of-a-Hero-John-Lennon-Shot-Dead-in-New-York-Dec-8-1980-Posters[1]Stjal hun John fra oss?

Var egentlig Yoko skjebnegudinnen som stjal John fra oss. Mange mener det. Derfor er hun stadig en levende del av myten om Beatles’ oppløsning. Yoko var slik sett som skapt for John. Med Paul og hans kone Linda var det mer normalt og sivilisert. De ble gift i 1969, en uke før John sa ja til Yoko. Linda spilte en viktig rolle i Pauls beslutning om å forlate Beatles, men hun sa det aldri offentlig. Klok som hun var. Innflytelsen hennes (og familien hennes), var nok mer indirekte. Men likevel nokså avgjørende. Lindas far var advokat og spesialist innen Copyright. Derfor ble han hyret inn som ekspert i det kriserammete Apple. Linda var skilt og enslig mor, men hun var også lyshåret, vegetarianer og en meget begavet fotograf av tidens rockestjerner, så henne kunne Paul leve med.

paul-mccartney-quits-beatlesHun hadde heller ikke det avantgardistiske imaget som Yoko, men konkurranseforholdet mellom John og Paul smittet over på henne. Hun lærte å spille piano, og allerede i 1971 var navnet hennes på omslaget til (etter min mening det beste MacCartney-albummet) Ram. Paul gjorde dermed sin kone en bjørnetjeneste. Hun var en dyktig fotograf, men synge kunne hun ikke. Da Pauls nye band Wings, med Linda på piano, hadde førpremiere i desember 1971, virket ikke mikrofonen til Paul. Da lød det høyt tydelig fra publikum: ”Gi den til din kone.” Til tross for kritikken fastholdt Paul beslutningen om å la Linda være med i bandet. Og kanskje vi ikke skal undervurdere henne. Inspirasjonen til hans ”Silly Love Songs” kom fra henne.

Men det var utenfor scenen Linda gjorde seg bemerket, som dyrerettighets-forkjemper, kokebokforfatter og produsent av vegetarferdigretter. På 90-tallet tok hun opp igjen fotograferingen, men døde i 1998 etter tre års kamp mot brystkreft. Paul har siden æret hennes minne med musikk, bokutgivelse og i intervjuer. I motsetning til Yoko som fikk et dårlig rykte, blir Linda betraktet som rockens svar på Lady Diana. Hun kunne heller ikke synge.

”På et tidspunkt tjente Yoko mer på ”Yesterday” enn jeg gjorde

Det er en kjent sak at John og Paul skrev alle sangene sammen, selv om de ikke alltid gjorde det. De to er utvilsomt den mest suksessfulle skriveduoen i historien, og det er lett å høre hvem som hadde skrevet hovedparten av en sang, fordi de hadde forskjellig stil. Når man hører ”Strawberries Fields Forever” eller ”Lucy in the Sky with Diamonds” er stilen helt klart Johns. Hører man ”Here, There and Everywhere” og ”Blackbird”, er stilen helt klart Pauls. Det er alltid trøkk i Lennons sanger, og tekstene er noe helt for seg selv. Selv om de ikke alltid betyr noe.

early-beatlesUansett: John og Paul inngikk den beste forretningsavtalen i rockehistorien da de ble enige om at begge skulle stå som forfattere til deres sanger, uansett hvem av dem som hadde skrevet dem. Det fungerte på den måten at en av dem kom til den andre med en sang og spilte den for den andre som så kunne foreta mindre endringer. Hvis han ville. Begge ble uansett kreditert, og den naturlige konkurransen mellom dem var til gjensidig fordel. Skjønt: ”Yesterday” er nok den mest kjente Beatles-sangen, og alle vet at det var Paul alene som skrev den, helt uten insigelser fra John. Men i forbindelse med at den store Beatles-antologien skulle utgis, beklaget Paul seg over å måtte dele inntektene fra ”Yesterday” med Johns enke, Yoko Ono. ”På et tidspunkt tjente Yoko mer på ”Yesterday” enn jeg gjorde, sa Paul i et intervju. ”Jeg spurte henne om mitt navn ikke kunne stå før Johns på Antologien, men det avviste hun kontant.” Det var selvfølgelig riktig gjort av Yoko. Hvorfor skulle hun begynne å justere på sin avdødes manns avtaler og ettermæle nå? Og hadde Paul et behov for pengene? Han skal være god for mer enn en ni milliarder i følge Sunday Times.

”Jeg vet ikke engang hvor mye penger jeg har, og jeg er heller ikke sikker på om mine revisorer vet det, men jeg er meget velhavende, og det er fint, for det er det for en arbeiderklassegutt i Liverpool”, sa Paul.

 

The Beatles var en enestående bedrift for kunstnerisk virksomhet, business, politisk arbeid. Ja, nærmest som hva som helst.

Hold opp, Paul, sier jeg. Du er verdens største musiker og komponist. Det er millioner av mennesker enige om. Men du ble det fordi du for femti år siden ikke bekymret deg for hvem av dere som fikk æren for sangene du og John skrev. Beatles fungerte perfekt, fordi John og Paul helt fra starten besluttet å jobbe som et team, som om de var én person. Helheten er alltid større enn summen av delene, og The Beatles var en enestående bedrift for kunstnerisk virksomhet, business, politisk arbeid. Ja, nærmest som hva som helst.

Walter Isaacson sitat

Samarbeidet mellom John, Paul, George og Ringo sluttet brått og trist i 1970. Samarbeidet mellom Yoko og John sluttet brått og trist i 1980. Samarbeidet mellom Paul og Linda sluttet brått og trist i 1998. Samarbeidet mellom George og alle han samarbeidet med sluttet brått og trist i 2001.

Se her og her

Se her og her

Merkevaredistanse krever ekstreme avvik. Skal norske bedrifter forstå sine merker, må de tenke som John Lennon og Steve Jobs

Hvis norske bedrifter vil forstå sine merker, må de frigjøre dem slik at de begynner å leve sine egne liv utenfor butikkene, at de blir massekulturikoner og kreative uttrykk for individualitet. De må begynne å tenke som John Lennon og Steve Jobs. Er man som alle andre, så er man som alle andre. Altså er man banal. Merkevaredistanse krever ekstreme avvik.

  • Styrken på en merkevare referer til emosjonelle bånd som binder forbrukere til
    merket, eller som fansen til The Beatles.
  • Styrken på en merkevare referer til om merkevarens omdømme er
    sammenfallende med forbrukernes selvbilde (som fansen var til The Beatles).
  • Styrken på en merkevare er knyttet til graden av nærhet, forståelse og åpenhet
    mellom merke og forbruker (som fansen var til The Beatles).

 

Tre ganger tre hurra for Yoko Ono som slapp The Beatles fri

Og så til sluttpoenget: Yoko ble heroisk berømt fordi hun profiterte på John Lennons berømthet, men hvis det var slik at det faktisk var Yoko Ono var årsaken til at Beatles ble oppløst, så har vi mye å takke henne for. Tenk på alle innspillingene John, Paul, George og Ringo gjorde etter oppløsningen i 1970. Vi må ikke glemme at John og Paul hadde spilt sammen helt siden 1957. Etter oppløsningen gikk de hver til sitt, og fortsatte med det de var gode på, å skape fantastisk musikk.

Det er ingen tvil om at The Beatles er populærmusikkens mest slitesterke merkevare. At de hver for seg klarte å fortsette i samme spor, er mer imponerende. Sjekk diskografiene deres etter 1970. De ruver. Som verdenshistoriens beste band hadde The Beatles større innflytelse på kulturen enn alle samtidens politikere, filosofer og forfattere.

yoko-and-john

Var det Yokos skyld at de gikk fra hverandre, så bør du takke henne med å spille gjennom Johns ”Imagine”, Pauls ”Ram”, Georges ”All Thing Must Pass” og Ringos ”Sentimental Journey”. Som en start.

Tre ganger tre hurra for Yoko Ono som slapp The Beatles fri.

 

For en kvinne!

[hs_action id=”6846″]
[hs_action id=”5241″]

 

Share This