Inspirert av Dag Inge Fjelds artikkel i Rock’n Roll Marketing, vil jeg også skrive om mine store helter, Beatles og Steve Jobs. Mens Dag Inge Fjeld skrev om hvordan Steve Jobs lot seg inspirere av Beatles når det gjelder ledelse og organisasjon, vil jeg skrive litt om Jobs inspirasjon når det gjelder produktutvikling og markedsføring. Man kan lære mye av The Beatles.

Som Apple-nørder kanskje vet, var Jobs’ mest dyrebare cd en piratkopi som inneholdt et titall opptak med John Lennon og Beatles mens de øvde på Strawberry Fields Forever. Det var denne cd-en som var Jobs’ store inspirasjon når det gjelder produktutvikling i Apple Computers. Cd-en hadde han fått av Andy Hertzfeld allerede i 1986, selv om Jobs fortalte medarbeiderne sine at han hadde fått den av Yoko Ono.

Strawberry Fields Forever er en vanskelig, men vakker sang. Jobs synes det var fascinerende å følge den kreative prosessen i sangen der John brukte tid og gikk frem og tilbake mellom ulike versjoner før han endelig fant frem til sluttversjonen. Da Jobs spilte cd-en for sine ingeniører, lo han hjertelig da John Lennon stoppet opp under det første opptaket og ba bandet om å gå tilbake og forandre en akkord.

”Hørte dere den lille omveien de tok! – ropte han ut til ingeniørene. Den funket ikke!!”

og så gikk bandet tilbake og startet fra der de var. Denne versjonen dere har hørt nå er så ubearbeidet at det får Beatles til å høres ut som et helt vanlig band. Det er bra, men John visste at den kan bli bedre. Mye bedre! Han gir seg ikke der andre ville ha tenkt at dette er godt nok. Beatles var perfeksjonister, de holdt det gående og jobbet beinhardt med sangene sine. De forkastet versjon etter versjon for å komme frem til det perfekte.

Så spilte han den tredje versjonen for ingeniørene, og påpekte han hvordan instrumenteringen i Strawberry Fields Forever var blitt mer kompleks.

”Hører dere! I Apple skal vi lage produktene på samme måten som Beatles lagde sangene. Vi skal ha mange modeller av hvert produkt. Vi starter med en versjon som vi deretter raffinerer mange ganger med detaljerte modeller av designet, knappene og hvordan det hele virker. Det er mye arbeid, men resultatet blir bare bedre og bedre”.

Jeg tror det var Jobs enorme interesse for The Beatles som førte til at vi i dag kan få Beatles på iTunes. Apple var på full fart inn i musikkindustrien, og Jobs var besatt av tanken på å få Beatles med seg. Det endte med at han punget ut 500 millioner dollar for å få verdensrettighetene til navnet Apple.

The Beatles on iTunes

Det i seg selv løste ikke problemet med å få Beatles på iTunes. For å klare den ”biffen” måtte Beatles og EMI Music, som satt på de fleste rettighetene til Beatles-sangene, forhandle om hvordan de digitale rettighetene skulle disponeres. Beatles-medlemmene ønsket å være på iTunes, men Beatles og EMI hatet hverandre, men klarte ikke å ta ut skilsmisse, sa Jobs. Men til slutt viste det seg at han fikk det til. Beatles ble frigjort!

I et senere intervju sa Jobs:

”Hvis helvete stod i flammer og jeg bare klarte å få med meg ett sett med originalmusikk, ville jeg ha valgt Beatles. Valget ville ikke ha stått mellom Beatles og Stones, men mellom Beatles og Dylan.”

For egen del kan jeg ikke bli mer enig med Steve Jobs. For meg fremstår han som like revolusjonerende i computerindustrien som Beatles var det i musikkindustrien. Det er flott at slike innovatører kan spille på lag. På samme måte som Beatles revolusjonerte musikkindustrien, revolusjonerte Jobs computerindustrien.

Som John Lennon var Steve Jobs en nådeløs tyrann, som George var han grublende buddhist, som Paul var han en ryddig og intelligent innovatør og som Ringo var han en stødig revisor.

Steve Jobs siterer Beatles

Steve Jobs var notorisk opptatt av av produktenes brukervennlighet og design. Mantraet hans var tre (3). Tre klikk, så er det vellyd. Ikke flere, ikke færre. Tonene må være The Beatles, som stod øverst på Jobs’ personlige hitliste.
Steve Jobs var en kompleks person, han var uformell, uhøytidelig, iverksetter, kreativ, vegetarianer og buddhist.

Han var sjef for et selskap som ble synonymt med kreativitet og innovasjon. På pressemøtene trollbandt han journalistene som begeistret trampeklappet for Apples medarbeidere når Steve Jobs ba om det. Akkurat som John Lennon. Som sjef var han en tyrann, og som selskap var Apple bygget opp som en etterretningstjeneste, innrettet i celler som ikke måtte vite hva ”de andre” lager.

Som leder var Steve Jobs autoritær, men ikke forfengelig. Han gikk alltid med jeans og sort poloskjorte, som en Beatles eller Bob Dylan Slik fremstod han som den kreative IT-klasses keiser, guru og Messias.

Som John Lennon og Paul McCartney fullførte han aldri utdannelsen, fordi han ikke lærte ”noe vesentlig” på universitetet, som han uttrykte det. Han var betydelig mer interessert i de foredragene som ble avhold i IT-bedriften Hewlett-Packards domicil i Palo Alto, og i professor Reed kurs i kalligrafi.

”Hvis det ikke var for Reeds kurs i luksusfaget kalligrafi, hadde Macen aldri blitt som den ble”,

sa Steve Jobs i et intervju under et vegetarmåltid på et Hare Krishna-tempel.

Det spirituelle trakk veldig i Steve Jobs, som det gjorde i George Harrison. I 1974 dro han til India. Da han kom tilbake til USA var han kledd i østerlandske gevanter, og var dessuten introdusert for bevissthetsutvidende narkotiske stoffer, akkurat som Beatles.

I intervjuer mente Jobs at LSD-eksperimentene var en av de absolutt viktigste ting han hadde foretatt seg i sitt liv. Senere uttalte han at mennesker uten LSD-erfaring var innskrenkete skapninger som ikke kan tenke kreativt. Ikke så ulikt hva John Lennon har sagt. Siden er denne myten blitt gjentatt om og om igjen.

Steve Jobs er som John Lennon og Paul McCartney et geni, et overmenneske som stiger ned på jorden og lover menneskeheten en bedre fremtid. Symbiosen er, som i The Beatles i perfekt balanse. Beatles hadde Lennon/McCartney, Apple hadde Jobs/Woziak. Wozniak var den skoleflinke ingeniøren. Jobs var rebellen, marketingfyren som visste at Woz var et geni med salgbare produkter. Spesialt når Jobs kappet dem inn lekkert.

Men Jobs var også en underlig type, akkurat som John Lennon. Som Lennon var han sjarmerende og sjokkerende på samme tid. I en reklamefilm fra 1984 fremstiller han IBM som big brother og Apple som en frigjørende kraft. Som John Lennons Revolution. I det hele tatt er iscenesettelse, ikke ulik Beatles, Steve Jobs helt store talent.

John Lennon og Steve Jobs

Som alle store rockehelter; Elvis, Lennon, Harrison, Hendrix, Morrison, Joplin, Orbison, Jones m.fl døde Jobs foran øynene på sitt publikum.

I det hele tatt: Den mest imponerende iscenesettelse av en merkevare siden Beatles, er Apple. Apple er historien om, hvordan flowerpower og computerpower vokste ut av hverandre. Apple-produktene har vært motkulturenes mest foretrukne sosiale markører, og det var ordene Think different pluss bildene av Einstein, Lennon, Dylan og andre frittenkende helter, at Steve Jobs reiste seg som en Fugl Føniks, og endte sine dager som kongen av det hele. Jobs lanserte en teknologi der teknologi og kultur møtes.

Da han døde ble det global kollektiv sorg, akkurat som da Elvis og John Lennon døde. Elvis og John var fortellingen om rockens konger. Jobs var IT-verdens konge. På nyhetene over hele verden ble det fortalt at Steve Jobs var mannen som forandret verden og påvirket alles liv. Det var ingen overdrivelse. Steve Jobs var som Elvis og Beatles. Han forandret verden.

”Hurra for gale. De mistilpassede. Opprørere. Bråkmakere. De runde pluggene i firkantede hull. De som ser ting annerledes. De liker ikke regler. De har ikke respekt for tingenes tilstand. Du kan sitere dem, være uenige med dem, helligkåre dem eller gjøre dem til skurker. Det eneste du ikke kan gjøre er å overse dem.”

(Steve Jobs)

[hs_action id=”6846″]
[hs_action id=”6678″]

Share This