Just gimme some truth

Alt jeg trenger er sannheten, summerer Lennon her. Idealistisk og besnærende, men tror vi virkelig at dette er et felles mål for oss alle?

For oss troskyldige naivister som digga John Wayne –filosofien, kom virkeligheten brått på. Vi som trodde at rettferdighetens virkelighet var hugget i stein, ble til slutt stående bakerst i køen, uten mulighet til å komme med toget, og kunne i beste fall se langt etter en komfortabel sitteplass.

Derfor kan det være nyttig å klargjøre noen av livets viktigste kjøreregler.

Regler som styrer oss.

(Vær oppmerksom på at du her kan komme alvorlig på kant med naivistene når du velger å internaliserer disse seks essensielle regelene for suksess )

Regel nummer 1:

Vær ekstremt opptatt av deg selv, men skjul det.

Vi er alle minst to personer, en inni og en utenpå. Den ene hører ikke alltid hva den andre sier, det er ikke alltid vi sier det tenker,- og vi tenker ikke alltid det vi sier. Dette går ofte i surr for mange, men for den som vil forstå regel 1, er det viktig å skille disse to, og å kultivere dem.

Å være ekstremt opptatt av seg selv krever klargjøring og bekjempelse av en mengde motforestillinger og samvittighetskvaler fortalt av den indre stemmen. Denne må bringes til taushet, ingen løper vel hundremeteren med en ballong mellom beina?

Og hva er egentlig samvittighet og motforestillinger? Kun en masse rør som filosofer har kokt i hop for å lage et forståelig system i det menneskelige livskaos?

Det å være konsekvent opptatt av seg selv krever sterk selvdisiplin og veldig tydelige mål. Steve Jobs springs to mind. Eller Rimi-Hagen…

Stein Erik Hagen

Folk flest liker ikke denne typen mennesker, derfor er det viktig å mestre «kunsten å føre folk bak lyset». Kunsten å være brutal inni og mor Theresa uttapå så og si (selv om hun visstnok ikke helt var den hun ga seg ut for å være hun heller?)

Dette er den perfekte rollen. En relativ enkel teknikk once you get the hang of it.

Regel nummer 2:

Bygg et stort, utnyttelsesbart nettverk.

I vårt system er nettverket det virkelig styrende systemet. Derfor er det, helt fra livets spede begynnelse, utrolig viktig å skaffe seg venner og bekjentskaper, du vet aldri hvem du kan komme til å trenge. Glem vennskap i tradisjonell forstand; tenk bruk og bli brukt.
I Bergen er f eks buekorpsene et knalleksempel på nettverksbygging. Buekorpsfolk hjelper hverandre livet ut. Spesielt hvis de kommer fra samme korps.

Buekorps

Regel nummer 3:

Være hemmelig fleksibel i forhold til alle sannheter.

“Ærlighet varer lengst”, sa min mor alltid. Sånn trodde jeg det var, og det betalte jeg dyrt for. Jeg trodde jo hun visste hva hun snakket om, hun var jo sunnmøring?

Folk flest er uvitende nok til å fornekte at ærlighet er uvirkelig. Det er jo de som lyver best som når lengst. Så greit er det. Lett og ubesværet, uten samvittighetskvaler.
Noe Carl I Hagen er et stjerneeksempel på. Han har bygget hele sin karriere og suksess på regel nr 3.

Carl I Hagen

Politikere generelt sett lærer seg denne regelen ganske fort; jug så det renner, men gjør det troverdig. Ingen husker lenger enn ti minutter alikevel. Her går både venstre og høyresiden i sluket.

Det viktige er å vite at du når som helst kan endre standpunkt. De flinkeste og mest rutinerte gjør dette ubemerket. Markedsførere har kjent til, og bruker denne regelen hemningsløst. Pepsodent og aldringskrem anyone? Because you deserve it!
Kommer derimot løgnen til overflaten og blir kjent, you’re in deep shit!

Regel nummer 4:

Snik i alle køer og dump alle venner som hindrer deg i å dine mål.

Mange jeg har kjent gjennom, et etterhvert, langt liv har innordnet seg det norske køsystemet,- vi venter på tur. De fleste av dem står der ennå. Regel nummer 4 viser deg hva du burde ha gjort; den som sniker i køen får sitteplass.

Madonna

Madonnas liv er et stjerneeksempel. Hun ble egentlig den siste spikeren i kista over John Wayne-religionen for meg. Artisten bygget hele sin karrierevei ved hjelp av regel nummer 4. Hun brukte både kropp og sjel, særlig kropp, tror jeg, til å karre seg oppover, et slags moderne stigespill, en lærebok i hvordan å ha/få kjempesuksess: peil ut personer som har makt og mulighet, lat som du bryr deg, elsk dem gjerne, og bruk dem til å klatre ett eller flere trinn på stigen. Når du når neste trinn, dvs enn annen og viktigere person, dump så den første. Hold på til du når toppen. Hvis du får den forsmådde til å tro at alt er greit, overholder du regel nr 2 i samme slengen.

Vit hvor du skal!

Kjell Inge Røkke

Kjell Inge Røkke, sosialdemokrat og humanist når det passer, er jo en person som har brukt denne regelen hemningsløst. Kjøpte han ikke til slutt Aker for Akers egne penger?

Regel nummer 5:

Husk at ros alltid gir deg et overtak

Det å snakke positivt og rosende om andre gir deg et mektig overtak. Alle elsker å få ros, enten den er fortjent eller ikke. Her er det nesten ingen grenser, og folk kjøper hva som helst. I tillegg vil du som roser virke sterkere og tryggere på en måte som vekker tillit. Tillit er et keyword her, oppretthold tillit så lenge det er nødvendig, uten den kommer du ingen vei.

Jens Stoltenberg

Da Jens Stoltenberg var på besøk i Rauma Kommune i 2012 sa han at kommunen var landets flotteste og at han gjerne kom tilbake på ferie. Alle var stormende begeistret og han fikk krigstyper i lokalavisa.

Det han glemte å tilføye var at han sier det samme i alle kommunene han besøker.

Regel nummer 6:

Ta alles ideer til egen inntekt.

For å forsterke sin egen verdi i andres øyne, er det selvfølgelig viktig å framstå som kreativ. Ikke alle klarer å kreere hele tiden, derfor kan jo andres ideer ofte være nyttig å låne. Trikset her er å la det skinne gjennom at ideen egentlig var din, men bruk gjerne innskutte bisetninger og sørg for at det blir underforstått uten at du kan bli tatt på det.
Et stjerneeksempel på dette er f eks Crick og Watson som hevdet å ha funnet ut hvordan det menneskelige genomet er bygget opp.

Eller hva med Bill Gates som rappet hele sitt konsept fra Apple og kalte det Microsoft?

Bill Gates

Etterord.

It hurts, doesn’t it?

Livet er brutalt og Darwins teori om overlevelsen til den best egnede er kanskje vår tids viktigste sannhet. Det er kanskje også den sannheten vi oftest bagatelliserer fordi den er ubehagelig og ikke i samsvar med J. Kristus sine tanker om å elske og gjøre diverse gode ting mot vår neste.

Uselviskhet, doktrinen om altrusime og dens eksistens har det vært forsket mye på, men å dokumentere den er det ikke mange som har klart, om noen. Brutalitet maskert som medmennesklighet er det som gjelder.

Eller?

Share This