punk-yellow

Det engelske ordet Punk er opprinnelig en betegnelse på trær, angrepet av sopp, som er i ferd med å gå i forråtnelse – punk wood, men også brukt som en nedsettende personkarakteristikk. Punk som kulturfenomen og musikksjanger kommer derimot fra navnet på et magasin (Fanzine), skapt av Eddie McNeil og John Holmstrom, i miljøet rundt musikkstedet CBGB i Manhattens East Village, New York.

ramones-ramones

Forkortelsen CBGB står for Country, Bluegrass og Blues. Men fra midten av 70-tallet og tidlig på 80-tallet dukket røffe og eksperimentelle band og artister som The Ramones, Television, Blondie, Talking Heads og Patti Smith opp her, med en helt annen rå, aggressiv og eksperimentell musikkform.

De fleste rockhistorikere er derfor enige om at punkmusikkens opprinnelse er knyttet til dette miljøet. Musikkjournalisten Clinton Heylin har skrevet en del om forskjellene mellom amerikansk og britisk punk. Han mener at den amerikanske punken var mer intellektuell og kunstnerisk poetisk enn den britiske, som markerte seg med et mye tydeligere og direkte politisk engasjement og innhold.

patti+smith+75+nyc+1

Patti Smith var for eksempel en rockpoet med et komplisert tekstunivers som videreførte Bob Dylan og folk-tradisjonen i kombinasjon med punkens kraft. Men fenomenet Punk var ikke bare musikk, det ble en væremåte og en attityde som omfattet både mote, design og kunst.

malcolm_mclaren_1600x500_getty_international

Engelskmannen Malcom McLaren trivdes godt i miljøet rundt CBGB. Han var en fyr utstyrt med ”frekkhetens nådegave”, med sans for det nye og eksperimentelle, og med en fot i både det kulturelt kommersielle og det ideelle. Han hadde hatt en vanskelig barndom. Vokste opp hos en eksentrisk bestemor, for øvrig enken etter en velstående portugisisk/jødisk diamanthandler, som hadde innprentet ham noe så uortodokst som at ” To be bad is good…to be good is simply boring”.

Etter heller mislykkede studier ved ulike kunstskoler og utprøving av forskjellige yrker, blant annet som vinsmaker, konsentrerte han seg om musikk og design. Han døde i 2010, 64 år gammel, og kunne tituleres både som musiker, impresario, billedkunstner, performancekunstner, klesdesigner og butikkeier med mer.

I 1975, før det nye fenomenet og artistene fra New York hadde fått sitt kommersielle og internasjonale gjennombrudd, (The Ramones var først ut med platekontrakt i 1976) reiste McLaren hjem til London. Glødende engasjert og inspirert av CBGB miljøet etablerte han og konen, klesdesigneren Vivienne Westwood , butikken ”SEX,” i Kings Road i Chelsea, hvor de solgte outrerte klær til Londons mange motebevisste unge rockere.

Punk-mote jpg

Men før dette, i 1973, hadde de besøkt USA sammen, og blant annet møtt bandet ”New York Dolls” som de designet klær for. McLaren, som hadde en hang til det borgerlige, skjønte tidlig at ”det var penger i Punk”. Han hadde en drøm om å skape det ultimate rockebandet, og inntok derfor raskt den klassiske frekke manager og impresariorollen som iscenesetter og organisator.

Sid_Vicious_2

Historien om hvordan han skapte og designet The Sex Pistols er legendarisk. Rundt klesbutikken hang det alltid mange unge folk som var tiltrukket av stilen og musikken. Tre gutter hadde dannet bandet the Strand, og her fant McLaren den perfekte grunnstammen for sitt nye konsept.

Men han manglet en vokalist, og McLaren spurte derfor villstyringen John Lydon om han kunne synge. ”Nei”, svarte Lydon. ”Da er du vokalisten i bandet mitt” sa McLaren. John Lydon ble til Johnny Rotten, og etter en tid ble den ”kjedelige” bassisten Glen Matlock skiftet ut med ”den slemmeste gutten i klassen” Sid Vicious -The Sex Pistols var på plass.

Jamie-Reid-s-God-Save-the-008

I 1977 utga gruppen sitt første album ”Never Mind The Bollocks, Here´s The Sex Pistols” som inneholdt klassikerne ”Anarchy In The UK” og God Save The Queen”. Sammen med amerikanske Ramones og The Clash, som for øvrig startet opp som oppvarmingsband for The Sex Pistols, ble de den sentrale punkens superstjerner. Skandale på skandale, frekk og voldelig oppførsel med konserter som endte opp i ren vandalisme bidro bare til styrket berømmelse og popularitet.

the_clash

Punken var en motsats og et opprør både mot hippiegenerasjonen og 70-80 tallets rådende pop og rock. Mye av musikken ble utgitt som singelplater på små og alternative selskap, men punkens gjennombrudd kom også på et tidspunkt da det var krise i musikkindustrien. Derfor ble de mest vellykkete bandene og artistene raskt integrert under multinasjonale selskaper.

Jonny Rotten

Sex Pistols konseptet var helt gjennomført på alle viktige områder som: klær og stil, personlighet og annerledeshet, grafisk design og emballasje, videoer og reklamekampanjer i radio og TV med mer. McLaren hadde lykkes over all forventning. Men han var ikke alene om suksessen. Punkens ”mor” var hans kone Vivienne Westwood , en av den moderne motehistoriens superstjerner. I 1990 utnevnte magasinet Women´s Wear Daily, Westwood til en verdens seks viktigste motedesignere.

Vivienne-Westwood

Hun har inspirert nye generasjoner i nye retninger, og betegnes ofte som erkebritisk på tross av sin multifasseterte røffe og frekke sexfikserte stil. Westwoods arbeider har hatt innflytelse på design fra fransk couture til gatenivå. Punkmiljøet satte ikke bare sitt preg på klær og mote, men også på grafisk design, billedkunst, film og litteratur.

Det ble stilt et stort spørsmålstegn ved det etablerte samfunnets konvensjoner og tradisjoner.” Do It Yourself ” ble den britiske punkens store antiautoritære slagord – en kraftig og støyende motsats til den kommersielt rådende, glatte og etablerte amerikanske popkulturen og den ambisiøse og ”flinke” britiske progrocken. Mange som opplevde musikken live ble inspirert til å danne egne band på sjangerens enkle premisser – ”Ramones-effekten”. Oppskriften var basert på få akkorder, høyt volum, høyt tempo med driv og intensitet og, ikke minst, en rå, tøff og kompromissløs scenestil.

Det at Punkerne insisterte på at det var opp til en selv å gjøre noe utløste et enormt kreativt potensial. Den grafiske designeren Jamie Reid, som var en nær venn av McLaren, designet plateomslagene til Sex Pistols og etablerte et grafisk formuttrykk som ble toneangivende. Han klippet og limte sammen bokstavcollager som i utpressingsbrev og fullførte komposisjonene med uortodoks fargebruk og politisk provoserende slagord. Denne stilen preget også alle de hundrevis av magasiner – Fanziner som dukket opp på 70-tallet.

i D magasin

Et av de mest berømte var ”Sniffin´Glue” som designeren Mark Perry sto bak, og Terry Jones var mannen som produserte fanzinen I-D som utviklet seg fra fanzineformat til stor kommersiell og internasjonal magasinsuksess i 1980 årene. Dette gjaldt også magasinet The Face som fikk sitt markante formuttrykk av en av Storbritannias mest kjente designere, Neville Brody.

Neville Brody_bookThe+Face

En ny generasjon kunstnere og designere så altså dagens lys gjennom punken, og en av disse var den danske musikeren og forfatteren Martin Hall som dannet bandet Ballet Mecanique. Navnet tok han fra den franske billedkunstneren og dadaisten Fernand Legérs berømte og eksperimentelle kunstfilm fra 1924. Hall var en typisk representant for alle de velskolerte studentene som nå ville bli punkmusikere.

Som konservatorieutdannet hadde han en idé om å blande klassisk basert avantgardemusikk med rock, og han har beskrevet den kreative kraften i punkmiljøet på denne måten: ”Fokuset og intensiteten var enorm. Vi hadde en følelse av å være de få mot resten av verden, og det var en vidunderlig villskap tilstede i folks hjerter ”.

Brian Clarke Leeds_0

En av de britiske kunstnerne som også reagerte mest umiddelbart på punkens sjokkbølge, var maleren og glassmalerikunstneren Brian Clarke. For Clarke, som var 24 år i 1977, ble The Sex Pistols TV-debut en inspirasjon til å finne nye arbeidsmetoder. Han begynte spontant å lage en serie collagebilder i høyt tempo, og uttalte pompøst at: ”nå er avantgardens kappe fjernet fra kunstnernes og de kunststuderendes skuldre til punkernes”.

Clarkes punkentusiasme fikk ham til å starte sin egen gruppe, The Uncommitted, som aldri spilte offentlig. I dag er Clarke en velrenommert og kjent internasjonal kunstner som fortsatt er sterkt knyttet til musikkmiljøet, ikke minst på grunn av sitt nære vennskap til Paul McCartney. Clarke er nok mest kjent for sine glassmalerier, men han har også designet plateomslag og utført gigantisk scenografi til McCartneys internasjonale konsertturnéer.

Brian Clarke cover Tug of War

Den britiske interiørarkitekten og multidesigneren Ben Kelly hadde produsert designarbeider for Vivienne Westwood og var inspirert av punkens ideer da han designet den kjente nattklubben The Hacienda i Manchester i 1982. Nattklubben fikk et internasjonalt ry som et av de viktigste interiørene i 1980-årene. Kelly´s design var et dramatisk brudd med den rådende glitter og glamourstilen.

Ben kelly

I Hacienda brukte han industriell estetikk med elementer fra trafikkstolper og veioppmerking i kombinasjon med dominante og sterke fargeflater. Navnet The Hacienda henviste ikke til late spanske feriedager, men var hentet fra situasjonistenes litteratur. De ulike barene fikk navn som Kim Philby og the Guy Traitor, som refererte til spionen Anthony Blunt.

Kelly hadde også en sentral rolle i utformingen og oppbyggingen av utstillingen 100% design i London, en årlig utstilling hvor også mange norske designstudenter har markert seg med stor suksess. Punken utløste mye aggresjon, og flere band og artister endte opp i tragedier hvor dop, sex og vold var hovedingrediensene. Men punk frigjorde også viktig kreativ kraft. Den dukket opp på en tid med mye sosial frustrasjon og høy politisk temperatur, men på tross av dette var nok punken, i stor grad, et designet og kunstnerisk opprør iscenesatt av skolerte middelklasseungdommer.

Fenomenet oppsto og forsvant fort. Punk var i utgangspunktet en motkultur, men i Storbritannia ble mye av punken kommersialisert helt fra starten av, den gikk derfor raskt fra underground til mainstream, og mistet mye av sin opprørske kraft og betydning.

Lasse Berntzen, daglig leder av Fuggibaggidesign as Fuggibaggi hadde en firmatur til London i 2004. Der møtte vi Kelly. Besøkte hans studio og inviterte ham ut på middag. Det ble en hyggelig kveld, og han responderte ved å gi oss alle VIP billetter til 100% design utstillingen/arrangementet.

Hva kan punken lære deg om markedsføring?

punk-marketing

I følge boken “Punk Marketing” av Richard Laermer og Mark Simmons er det følgende:

Vær annerledes – Differensiering er hva som vil skille deg ut og gi deg en unique selling proposition (USP). Det er viktigere å være annerledes enn å bli bedre. Hvis du bare prøve å bli bedre, gjør du det samme som konkurrentene. Kunder trenger nye, friske ideer som vil skille deres merkenavn fra andre. Holder du deg det samme gamle, vil du ikke overleve.

Vær fleksibel – Tradisjonell markedsføring er på vei ned. Du må lære å tilpasse og utvikle deg. Dette betyr ikke at du skal hoppe på enhver ny teknologi. Det betyr ganske enkelt at du ikke skal være bundet til noen bestemte media. Dersom kunden ønsker å gjøre en TV-spot, betyr ikke det at det er den beste løsningen. La løsningen velge mediet.

Vær ærlig – Forbrukerne stoler ikke på reklame. Det er faktum. Du må fortjene kundens tillit. Ærlighet = Tillit = Lojalitet. Ikke lyv! Kunder og forbrukere vil se rett gjennom det, og det vil alltid komme tilbake og bite deg i ræven.

Vær full av selvtillit – Folk kan føle frykt. For å bruke en klisjé, aldri la dem se deg svette! Tillit til deg selv, hva du sier og teamet ditt, er det som vil hjelpe deg å vinne ny business. Men du må ikke forveksle selvtillit med arroganse eller ego. Å bli en ekspert på noe vil hjelpe deg å øke selvtilliten.

Vær en ekspert – Hva er du flink til? Ta tak i det og gjør deg til en ekspert på området. Ikke vær beskjeden. Del det med alle som er villige til å lytte. Hold en “Lunsj & Lær”-presentasjon for dine kolleger for å hjelpe alle til å bli sterkere innen dette området. Start en blogg, lag en gratis opplæring, eller still opp som foredragsholder på et bransjearrangement. Ikke bare vil det hjelpe på dine ferdigheter, men det vil også hjelpe deg til å bli mer trygg og en bedre merkevare-ambassadør for bedriften din.

Vær en god lytter – Når noen snakker til deg, slipp alt du har i hendene, og lytt! Ikke avbryt en som snakker, eller oppfør deg som om du bare venter på din tur til å snakke. Legg fra deg smarttelefonen, og gi den som snakker 100% av oppmerksomheten din, og lytt med alt du har.

Vær positiv – Stopp sutringen! Spesielt med tanke på kunder. Ikke fokuser på det negative. Negativitet er et virus, og vil drepe produktivitet og kreativitet. Finn det positive i alt du gjør. Ja, der er faktisk noe positivt å finne i alt!

Vær en observatør – Ideer kan bli utløst av hva som helst, hvor som helst. Faktisk bør du komme deg ut av kontoret for å kjøre en idédugnad. Det beroliger ikke bare topplokket ditt slik at du kan tenke klart, men det gir deg uendelig mer stimulans til å vekke til live de gode idéene. Så ikke slutte å tenke fordi du forlater kontoret. Det er i den “virkelige verden” du finner nye løsninger.

Vær forbrukeren – Se gjennom forbrukerens øyne når du prøver å finne en løsning. Observere dem førstehånd i stedet for å sette opp meningsløse fokusgrupper. Nå til dags er det forbrukeren som kontrollerer merkevaren, ikke omvendt. Dagene med tradisjonell og irriterende megafonmarkedsføring falmer fort. Forbrukerne er ikke dumme. De ønsker å bli informert og underholdt. De er i ferd med å bli vant til det. Ikke skuff dem.

Vær en merkevareambassadør – Uansett hvor du går, uansett hva du gjør, markedsfør bedriften din eller deg selv som best du kan. Du er din beste kilde til PR. Husk alltid at alt du gjør og sier er en refleksjon av bedriften du jobber for.

 

Lykke til!

Share This